Å gå skoleveien helt alene for første gang er et lite, men viktig steg i et barns hverdag, og det er noe de fleste barn både gleder seg til og er litt nervøse for samtidig. Å øve sammen på forhånd gjør overgangen tryggere, både for barnet som skal gå alene, og for de voksne som skal slippe taket litt etter litt. Det handler om å gi barnet tid og la det vise selv når det er klart.
Trinnvis øvelse gir trygghet
Det kan være lurt å begynne med å gå veien sammen flere ganger, uten at barnet trenger å tenke på annet enn å legge merke til hvor man går og hvorfor. Legg merke til faste holdepunkter underveis, som et bestemt hus, en bro eller et gjerde, slik at barnet får et indre kart. Etter hvert kan barnet få gå foran, mens den voksne følger noen skritt bak, slik at ansvaret gradvis flyttes over.
Underveis er det verdt å snakke om de stedene som krever ekstra oppmerksomhet, som kryssende veier eller steder med dårlig sikt. Barnet lærer best av å bli spurt om hva det selv synes er lurt å gjøre der, i stedet for bare å få beskjed, fordi det gir en dypere forståelse enn en regel som skal pugges. La barnet også prøve å finne veien hjem fra et sted på ruten, for å se om det kjenner seg igjen.
Snakk om hva barnet skal gjøre hvis noe uventet skjer, for eksempel hvis veien er stengt, hvis en venn vil ta en annen vei, eller hvis barnet blir usikker. Bli enige om noen enkle valg: gå til et bestemt sted, spørre en voksen som er i nærheten eller ringe hjem. Det er bedre at barnet har en plan enn at det må improvisere alene.
De første gangene helt alene kan fortsatt være spennende, og det er fint å høre hvordan det gikk når barnet kommer hjem. Vis at dere er glade for at det gikk bra, uten å spørre om altfor mange detaljer. Med tiden blir skoleveien en selvfølgelig del av dagen, og den første usikre følelsen erstattes gradvis av stolthet over å klare det på egen hånd hver morgen. Merker dere at barnet fortsatt er usikkert, er det helt greit å gå sammen noen ganger til.
