En god avtale med naboene kan gjøre en stor forskjell i hverdagen til barnefamilier, særlig når barna begynner å bevege seg litt friere i nærmiljøet på egen hånd. Å vite at det finnes voksne i nærheten som barnet kan ringe på hos hvis noe skulle skje, gir en ekstra trygghet både for barnet og for foreldrene. Avtalen trenger ikke være formell, for ofte holder en vennlig prat.
Å snakke sammen som naboer
Det enkleste er ofte bare å ta en uformell prat med naboene om at barna gjerne kan banke på hvis de trenger hjelp eller vil vente et sted til noen kommer. De fleste naboer setter pris på å bli spurt, og det åpner ofte opp for at nabolaget som helhet blir tettere og mer omtenksomt overfor hverandre. Ta gjerne opp hva som passer for dere, for eksempel om det er greit å banke på i helgene, eller bare på ukedager etter skoletid.
Barnet bør få vite hvilke hus eller leiligheter som er trygge steder å oppsøke, slik at det ikke er tilfeldig hvem det banker på hos. En kort samtale om hvorfor akkurat disse naboene er valgt, gjør det lettere for barnet å huske det når situasjonen oppstår. Gå gjerne en tur sammen og pek ut dørene, og la barnet hilse på hver enkelt, slik at ansiktene er kjente.
Det er også fint om avtalen går begge veier, slik at man selv stiller opp for naboenes barn ved behov. En gjensidig ordning føles tryggere enn en ensidig tjeneste, og den bygger samtidig et nettverk i nærmiljøet som kommer alle familier til gode. Utveksle gjerne telefonnumre, og skriv dem ned et sted der barnet finner dem, for eksempel på en lapp ved døren eller i skolesekken.
Med en slik enkel avtale på plass kan barnet bevege seg litt friere i nærområdet, med visshet om at det finnes flere voksne å oppsøke enn bare de i eget hjem. Det gir en naturlig trygghet i hverdagen, uten at det krever mer enn en vennlig samtale over hekken en dag det passer godt. Ta gjerne opp avtalen igjen etter en tid, slik at alle husker hva dere ble enige om, og slik at nye naboer også får være med.
